Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Fuglesang i regn og vind!
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Fuglesang i regn og vind!

Av Helge Venaas (04.05.2021)

Årets tur til Sagvannet sammenfalt tilfeldigvis med vårens første "generalvanning". Naturen trengte noen dråper etter en tørr periode, men det ble i overkant mye regn og vind for å høre vårens fuglesang. De tre som trasket rundt vannet hadde likevel en flott tur, og i le møtte vi kjente og vakre toner blant annet fra noen hardføre og våryre gjerdesmetter og måltroster.

Sagvannet

Helge Venaas, Line Mørch og Kjell Woxmyhr fant litt le for regn og vind i den nye gapahuken til familien Seldal. (Opphavsrett: Helge Venaas) Større bilde

Værmeldinga hadde nok skremt de fleste fra å delta på den årvisse vårturen rundt Sagvannet, men turlederne hadde kledd seg godt og gledet seg uansett til en frisk runde i flott og variert turterreng. Line Mørch dukket også opp, og dermed var vi tre som la i vei.

Første post var knappe femten meter fra parkeringa, for fra brua inn til gravplassen har man utmerket utsikt ned til vintererlereviret bak kirka. Måltrosten og rødstrupa sang vakkert i vindkastene, men erla lå kanskje allerede på reir og ville ikke vise seg. Ei stokkand pusset seg ned mot jordene og to linerler kom flygende under oss. Grønnfinker og svarttroster og en gjerdesmett lot seg også høre, og alt i alt var det overraskende mye lyd, været tatt i betraktning.

Men så var det jevnt slutt for ei stund. Vi gikk lenge uten å høre noe mer, og de faste plassene for meiser, bøksanger og rødvingetrost og andre ga ikke uttelling. Bortsett fra måltroster og rødstruper. De andre holdt seg nok klokelig i ro i uværet. Ikke før vi var helt oppe i enden av det midterste Sagvannet begynte det å livne skikkelig i busker og trær igjen, og endelig ga rødvingetrosten fra seg sin enkle strofe! Noen fuglekonger ble også hørt i grantrærne, men de var ikke lette å få øye på. Og så ble det stille igjen.

Etter en liten rast midtveis i løypa bar det videre i godt tempo langs den andre bredden av vannet. En munk fulgte oss et stykke på vegen og sang sporadisk etterhvert som turfølget skred fram. Så ble det iallfall en sanger i løpet av turen! Da vi nærmet oss turslutt hørte vi også fossekallen nede ved Lilleelva, og den ga seg jammen til å synge i regnet der den beveget seg langs svaberg og stein i elva. To taksvaler som kretset rundt kirka, avrundet fugleopplevelsene for denne gang. En hyggelig tur i regnet var over. Det er likevel helt greit om det blir sol neste gang!