Hopp til hovedinnhold

BirdLife Finnmark

Et varsko for Slettnes naturreservat i Finnmark

Mye tyder på at menneskelig påvirkning truer de viktige fuglebestandene i Slettnes naturreservat i Finnmark. NOF avd. Finnmark ber nå om at en revisjon av forvaltningsplanen adresserer problemstillingene effektivt, og at det vurderes nødvendige strakstiltak for å bedre situasjonen før hekkesesongen 2019.

Av NOF avd. Finnmark

Publisert 12.12.2018

Slettnes naturreservat ble opprettet 7. november 1996. I verneforskriftene er fugler fremsatt som en betydningsfull del av vernet: Formålet med fredningen er å bevare et særpreget, lavtliggende strand- og heilandskap på ytterkysten, med flere vann og partier med myr og vierkratt som utgjør et svært viktig hekke- og rasteområde for våtmarksfugl. Området er utvalgt som Ramsar-område, underlagt bestemmelser i Ramsarkonvensjonen fra 21. desember 1975, med hovedformål å beskytte våtmarksområder generelt og leveområder for vannfugl spesielt. Slettnes er også et internasjonalt viktig IBA (Important Bird and Biodiversity Area).

Økt tilstedeværelse av rødrev

NOFs grunnholdning er at alle arter har sin naturlige plass i økosystemet, med egenverdi og viktige funksjoner, med bestander som er selvregulerende. Likevel mener vi at predasjonen fra rødrev ved Slettnes synes å være så betydningsfull for hekkesuksessen for de bakkehekkende fugleartene at tiltak bør vurderes. Bestand og hekkeresultat for tyvjo og myrsnipe viser en negativ utvikling, mens rødrevens tilstedeværelse viser motsatt trend. Menneskelig avfall og fôring kan med overveiende sannsynlighet medføre høyere overlevelse hos rødrev, særlig i år med mangel på smågnagere. At økt tilgang på mat kan være en årsak til at rødreven etablerer seg i ulike fjellområder og på den arktiske tundraen er bl.a. beskrevet i handlingsplanen for fjellrev. I reseratet har rødreven etablert seg med hi i verneområdets sentrale deler. Hollandske forskere er blant dem som har påpekt predasjonens negative effekt ved Slettnes i tydelige ordelag. 

Ferdsel og forstyrrelser

Statens naturoppsyn (SNO) er myndighetsutøver etter naturoppsynsloven, og skal ivareta nasjonale miljøverdier, som tilsyn i landets verneområder. De skal føre kontroll med at gjeldende bestemmelser for verneområder følges. SNOs lokalkontor i Tana har ansvar for oppsyn i Slettnes naturreservat, et kontor bemannet med kun én person som betjener fem kommuner i Øst-Finnmark: Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Nesseby og Tana. Disse kommunenen har et samlet areal på 11 480 kvadratkilometer! Etter det NOF kjenner til er oppsynet og kontrollen særs sporadisk i Slettnes naturreservat, og etter vårt syn langt fra tilfredsstillende.

De senere årene har sett en økning i antallet turister gjennom sommerhalvåret, som bl.a. fører til uvettig parkering og slitasje på naturarealet. Uønsket oppførsel i verneområdet skader fuglefaunaen på både kort og lang sikt. Naturreservatet er besøkt av et stort antall personer gjennom året, inkludert langveisfarende som er dårlig kjent med lokale restriksjoner. Mange er også naturinteresserte, og fotografering er blant de viktige forstyrrelsesfaktorene. Faunakriminalitet, herunder eggsanking, må også tas alvorlig og forebygges gjennom aktiv tilstedeværelse gjennom oppsyn i Slettnes naturreservat. Manglende tilsyn i mange naturreservater har tidligere vært tatt opp av NOF, også da med Slettnes naturreservat som eksempel.

Revisjon av forvaltningplan

En forvaltningsplan for Slettnes naturreservat ble godkjent av Miljødirektoratet i 2014. Denne tar mål av seg å skulle revideres hvert femte år og minst hvert tiende år. 

I et innspill til Fylkesmannen i Finnmark ber NOF om at man i 2019 starter arbeidet med en revisjon av forvaltningsplanen, dersom dette arbeidet ikke allerede er i gang. NOF vil gjerne bidra i prosessen. Effektive tiltak i reservatet må komme på plass for å sikre verneverdiene i tråd med verneforskrift. Vi ber også forvaltningen vurdere nødvendige strakstiltak for å bedre situasjonen før hekkesesongen 2019.  


Les vårt innspill under. 

Nødvendig revidering av forvaltningsplan for Slettnes naturreservat, Gamvik kommune, innspill fra NOF

Tyvjo
I følge forvaltningsplanen for Slettnes naturreservat (2014) er hekkebestanden av tyvjo (60 par) på sitt laveste på veldig lenge, og de store hekkebestandene av rødnebbterne ble borte i 2012. Hollanske forskere har de siste årene påvist svært dårlig hekkesuksess hos tyvjo på grunn av predasjon fra rødrev. FOTO: Jan Erik Røer
Rødrev
En rødrev med en voksen tyvjo med satellittsender. Rødrevbestanden er økende og ekspanderende i Nord-Norge, og bakenforliggende menneskeskapte årsaker er trolig grunnen. FOTO: Jan Erik Røer