Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Planlagt kraftlinje truer dverggåsa i Finnmark
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Planlagt kraftlinje truer dverggåsa i Finnmark

Av Martin Eggen, Tomas Aarvak, Ingar Jostein Øien (09.06.2021)

Statnett søker om å få bygge en 131 kilometer lang ny 420 kV kraftledning mellom Skaidi og Lebesby. Eventuelle luftspenn i samtlige av de skisserte linjene mellom Lakselv og Igeldas er uforenlig med å ivareta hensynet til dverggåsa, og de vil være i strid med Miljødirektoratets handlingsplan for arten.

dverggås

NOF er klar på at eventuelle luftspenn i samtlige av de skisserte traséalternativene mellom Lakselv og Igeldas er helt uforenlig med å ivareta hensynet til dverggåsa, og de vil alle helt være i strid med Miljødirektoratets handlingsplan for arten. Vi imøtegår sterkt konklusjonen i konsekvensutredningen på naturmangfold etter som vi anser at avbøtende tiltak, som merking av linjer og lignende, er langt fra å være tilstrekkelig for å eliminere den trussel en slik kraftledning vil utgjøre for de kritisk truete dverggjessene. (Opphavsrett: Ingar Jostein Øien) Større bilde

dverggås

Dagens fennoskandiske bestand er kritisk utrydningstruet, og alle kjente hekkeplasser for denne bestanden er nå i Finnmark. Hekkebestanden har i de siste årene bestått av mellom 25 og 35 hekkende par. (Opphavsrett: Tomas Aarvak) Større bilde

Det er i Finnmark vi finner de siste store områdene uten tekniske inngrep i landet, og NOF advarer sterkt mot å forringe naturkvalitetene knyttet til disse. Fjellområdene i Øst-Finnmark henger sammen med naturområder i Finland og utgjør deler av det som trolig er de aller største naturområdene med urørt preg i hele Skandinavia. Ved siden av de mer påvisbare miljøkvalitetene har slike områder en ekstraordinært stor egenverdi. Naturmangfoldet er stort og sårbart, og NOF har i sine høringssvar på forslaget lagt særlig vekt på dverggås, en art med høy forvaltningsrelevans. 

Unødvendig kraftlinje

I to sterkt kritiske høringssvar går NOF mot utbyggingen av kraftlinja, og vi oppfatter den som unødvendig. Energisikkerheten kan enkelt styrkes ved å bygge en 132 kv-linje fra Lakselv til Adamselv, parallelt med den eksisterende. Disse kan så knyttes til Lakselv trafostasjon som allerede har to inngående 132 kv linjer. Dette alternativet vil være betydelig billigere, fornuftigere samfunnsøkonomisk og ødelegge mye mindre natur.

At hensikten med den nye kraftlinjen synes å være etablering av flere vindkraftverk i Øst-Finnmark, gjør tiltaket ekstra urovekkende. NOF har markert seg som en tydelig stemme mot etablering av Davvi vindkraftverk og andre vindkraftverk som fragmenterer og reduserer kvaliteten på inngrepsfri natur og leveområder til hensyns- og arealkrevende arter som våre store rovfugler, snøugle og fjellrev.

I strid med dverggåsas handlingsplan

I dag ligger hekkeområdet for tilnærmet hele den europeiske/fennoskandiske dverggåsbestanden på Finnmarksvidda i Alta, Porsanger og Karasjok kommuner. Det naturlige utbredelsesområdet er imidlertid langt større, og arten var tidligere utbredt over store deler av Finnmark. Målet med det internasjonale samarbeidet rundt dverggås er å etablere en levedyktig bestand i intakte og funksjonelle leveområder, og vi anser prosjektet som uforsvarlig i et slikt perspektiv.

Det faglige bakgrunnsdokumentet for den nasjonale handlingsplanen for dverggås fastslår også at andefugler (inkl. gjess) er kjent for å være spesielt utsatt for kollisjoner mot kraftlinjer. I tillegg til at den nevnte fluktkorridoren benyttes av de globalt truete dverggjessene, benyttes den også av anslagsvis 100-300 individer av sædgjess som hekker i de samme områdene som dverggåsa. Disse fuglene er like kollisjonsutsatte som dverggåsa. Taigasædgåsa (som også hekker i Finnmark, blant annet i Porsanger), er en sårbar og rødlistet art som har sin egen internasjonale handlingsplan. Også andre rødlistearter er aktuelle i denne saken, som svartand, nå foreslått som sårbar (VU) på den kommende, oppdaterte nasjonale rødlisten.

Etter det vi skjønner er det heller ikke en konkret plan for å fjerne den eksisterende traseen dersom man bygger en parallell 420 kV. Man får dermed en ekstra høy risiko for kollisjoner og unnvikelse av vilt (tap av leveområder) langs mesteparten av traséen, som i praksis vil sperre Stabbursdalen som en trekkled for svært mange fuglearter. Dette gjør tiltaket ekstra uheldig. Den eksisterende linjetraséen forbi Stabbursneset bør i henhold til handlingsplanen uansett fjernes, eller alternativt legges i kabel der hvor dverggjessene hyppigst krysser linjetraséen på vei mellom raste- og hekkeområdene. Dette bør følges opp av forvaltningsmyndighetene som er ansvarlig for å iverksette handlingsplanen for dverggås.

Bestandsnedgang for fjellets fugler

Mange fjellarter er i tilbakegang. Bestandene av fjellfugler er redusert med 20 % i perioden 2007 til 2020. Utbygginger og industrialisering av leveområder som i dag har fått ligge i fred vil marginalisere disse artene ytterligere. Det er ventet at fjellfuglenes problemer vil øke i årene fremover på grunn av endrede værforhold og et mildere klima som de ikke er tilpasset. Store naturinngrep blir i dag rettferdiggjort som klimatiltak. Å forringe levevilkårene for fjellfuglene gjennom høye utslipp av klimagasser, for så å industrialisere den samme naturen, er paradoksalt og makabert.

emneord Emneord: dverggås energi handlingsplan kraftlinje Miljødirektoratet

Siste nytt

NOF Finnmark

NOF

Relaterte saker