Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Første runde av Fotonøtta i 2021

Første runde av Fotonøtta i 2021

Av Bjørn Mo (28.04.2021)

Ekstrarunder ble som vanlig nødvendig for å kåre en sammenlagtvinner av Fotonøtta i 2020. Frode Falkenberg gjentok bragden fra 2019 ved å vinne sammenlagt etter å ha avgitt kun korrekte svar i ekstrarunden. Alle står imidlertid likt på startstreken for Fotonøtta 2021 – lykke til med årets konkurranse!

1 poeng Vår Fuglefauna 1-2021

Bilde nr. 1 gir 1 poeng ved riktig svar. Svar innen 1. mai til vf@birdlife.no. (Opphavsrett: Anonym) Større bilde

3vpoeng Vår Fuglefauna 1-2021

Bilde nr. 2 gir 3 poeng ved riktig svar. Svar innen 1. mai til vf.birdlife.no. (Opphavsrett: Anonym) Større bilde

Fasitbilder Vår Fuglefauna 1-2021

Her er konkurransebildene fra runde 4 sammen med fasitbildene. (Opphavsrett: Norsk Ornitologisk Forening) Større bilde

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to øverste bildene på denne siden. Svarene ser du i neste nummer av Vår Fuglefauna og senere på vår nettside. Svar sendes til vf@birdlife.no innen 1. mai 2021.

Her er oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 4 ble presentert i Vår Fuglefauna nr. 4-2020 i november i fjor. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: Den brunspraglete og relativt kompakte fuglen gir med en gang assosiasjoner til en buskspurv, spurv eller fink. Ettersom den sitter på et gjerde, er en beskjeden størrelse også relativt åpenbar.

Fuglen som sitter med ryggen til viser:
•  Brun rygg med svart, flisete streking
•  Varmt brunt kinn bak øyet, lys øyenbrynstripe og issestripe, samt mørk kronestripe.
• Oransjebrune tertiærer med svart senter.
• Distinkte streker på kroppsidene. 

Tegningene på hodet er typisk for buskspurver, og de fleste svar er hentet fra denne artsgruppen. På grunn av fargene står man fort igjen med dvergspurv (25) eller sivspurv (11). Sivspurv har mindre markant issestripe, jevnere og mer definerte streker på rygg og ulike fargetoner mellom disse strekene. Det riktige svaret blir derfor dvergspurv. Heipiplerke (2) kan utelukkes på karakterer som mangel på tydelig issestripe, betydelige kraftigere og mer definerte streker på ryggen. Tertiærene har dessuten en mye større andel svart hvor kun kantene er lyse. Pilfink (2) har hvit halskrage som går langt bak, og som ville vært synlig på dette bildet. Verken bergirisk (1) eller gråspurv (1) har markert øyenbrynstripe, issestripe og kronestripe. Bjørkefink (1) kan blant annet skilles på gult i håndsvingfjærene og den hvite flekken på sittende fugler dannet av disse fjærenes hvite senter. Arten har også flekket rygg og kroppsider, ikke streket slik som dvergspurven på bildet. Lappspurv (1) har mørkere bein og tydelig hvitt vingebånd. Hvite vingebånd finner man også hos vierspurv (1). Gjerdesmett (1) er ensfarget brun og med andre proporsjoner i stjert, vinger og hode. Dvergspurv, Utsira, Rogaland 10. oktober 2020. Foto: Bjørn Mo.

3 POENG: Måker kan være krevende, og spesielt ungfugler som er fåtallige i Norge.

På måken i flukt kan man se følgende:
• Fugl i myting, der de resterende håndsvingfjærene er mørke over det hele.
• Relativt lite mørkt i stjert
• Vatrede flanker
• Mørk overside

At fuglen er i myting er til hjelp i bestemmelsen, ettersom bildet da må være tatt på sommeren. De helmørke håndsvingfjærene, mørk overside og vatret stjert passer meget bra for en 2K sildemåke (19). Arten som fikk nest flest forslag var kaspimåke (7), og er nok den arten man kan finne i Norge som ligner mest. Det er likevel flere karakterer som ikke stemmer for denne arten. Hos kaspimåke er håndsvingfjærenes innfan lyse, spesielt innover mot skaftet. Dette ville vært godt synlig på de innerste umytte håndsvingfjærene, ettersom innfan er godt eksponert. Ryggen ville også vært gråere på en 2K kaspimåke, og stjertbåndet veldefinert og avgrenset, uten hvitt helt ytterst. Den samme argumentasjonen som for kaspimåke, kan også brukes på gulbeinmåke (4) og gråmåke (3). Fiskemåke (1) vil ha helgrå rygg i sin første myting som 2K. I tillegg har arten et veldefinert endebånd på stjerten. Ung havsule (1) har mye mindre hvitt i indre stjert/overgump, helmørk overside og spissere og lengre vinger. Polarjo (1) har ikke rent hvit overgump i noen drakter. Rovfugler har noe andre proporsjoner enn måker. Fjellvåk (1) og musvåk (1) har breiere håndsvingfjær med rundere tupper. Fjellvåk kan også utelukkes på at dens håndsvingfjær er betydelig lysere siste 2/3 mot skaftet. Musvåk kan også utelukkes ettersom arten ikke har hvit overgump. Hvit overgump har heller ikke fiskeørn (1) eller spurvehauk (1). 2K sildemåke, Revtangen, Klepp, Rogaland, 6. juli 2020. Foto: Bjørn Mo.

Av 14 deltakere som svarte rett på begge nøttene ble Frode Falkenberg, Bergen trukket ut som vinner. Han får et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 1-2021. I vedlagte PDF finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler, premier og ikke minst en oversikt over de beste deltakerne i 2020.

emneord Emneord: fotonøtta Vår Fuglefauna