Hopp til hovedinnhold

Prosjekter:

Vårens budbringer er i hardt vær

Et av de aller første tegnene på at det igjen skal synges, hekkes og klekkes, er vipa. Den karismatiske vadefuglen har riktignok store problemer, og er dessverre en falmende stjerne i norsk natur.

Av Frode Falkenberg

Publisert 21.02.2023

Tidlig ankomst med livet som innsats

Gevinsten av å komme tidlig tilbake til hekkeplassene er muligheten til å velge de beste hekkeplassene. Da får de bedre tilgang til hunner, og flere unger enn de som må ta til takke med mindre gode hekkeplasser. En tidlig ankomst er imidlertid risikabelt for vipene. De kan nemlig bli overrasket av langvarig kulde og snødekke. Noen ganger finner de heller ikke mat eller klarer å fly til andre frostfri områder. Massedødsfall av tidlig ankomne viper har skjedd ved flere anledninger, men den mest omfattende i nyere tid var trolig mars 1996 da en langvarig kuldeperiode tok livet av en stor andel av vipene som hadde ankommet Sørvestlandet. Den norske våren har stadig blitt varmere enn normalen siden tusenårskiftet. Det vil kanskje føre til at hendelser som våren 1996 blir mer sjeldne?

Norsk hekkebestand på et bunnivå

Den norske hekkebestanden av vipe er på et historisk bunnivå. BirdLife Norge estimerte at det var 2 500 rugende hunner i Norge i 2022. Tallet er riktignok forbundet med noe usikkerhet, spesielt forekomsten i artens kjerneområde på Jæren der den ser ut til å klare seg noe bedre enn ellers i landet. Sammenlignet med det forrige estimatet fra 2013 (7 500–10 000 par) var det altså bare én av tre hekkende viper igjen i Norge i fjor, noe som samstemmer godt med den påviste nedgangen i Norsk Hekkefuglovervåking. På midten av 1990-tallet ble bestanden anslått til å være ca. 60 000 par. 

Er det mulig å redde vipa?

Det er mulig å redde vipa som hekkefugl i Norge, men det innebærer omfattende tiltak og store økonomiske bidrag. For hver enkelt av oss er det samtidig viktig å være bevisst på at man kan hjelpe vipa gjennom å utføre enkle tiltak og å ha god kommunikasjon med involverte.

Alle reir kan reddes

I utgangspunktet kan alle reir reddes slik at eggene i dem klekkes. Det finnes en rekke tiltak som legger til rette for at en rugende vipe skal kunne verpe ut eggene sine. Det kan være markering av reir, bruk av vipedisk under gjødsling, eller bruk av rugebur om det finnes problematiske (for vipa) rovdyr i nærheten. Når reir står i fare for å bli ødelagt under pløying er det mulig å midlertidig flytte hele reiret. Da er det viktig å grave ut hele jordstykket med reiret, og legge det tilbake med på samme sted etter pløying. I tilfeller der man utfører et eller flere av disse tiltakene er det viktig at man snakker med grunneier på forhånd. Det er ofte grunneier som driver jorda, og grunneier vil dermed få opplysninger om viper på sin grunn, og forhåpentligvis tilpasse sin aktivitet med tanke på rugende fugler. Grunneiere som er villige til å utføre tiltak for vipa vil også kompenseres økonomisk gjennom tilskuddsordninger i jordbruket.

Flere utfordringer etter klekking

Utfordringene med å hjelpe vipene blir flere etter klekking. Ungene er velutviklet fra første dag, og forlater reiret i løpet av kort tid. De kan legge ut på ganske lange vandringer for å bosette seg et annet sted enn der de klekte. Situasjonen er derfor langt mer uoversiktlig nå enn under rugeperioden. Både rovdyr og jordbruksmaskiner kan skape utfordringer. Her er også dialog med dem som jobber på jordene viktig, slik at de på best mulig måte kan ta hensyn til hekkende fugler. Om man har muligheten til å flytte unger i perioder mens f.eks. slått pågår er det som regel uproblematisk.

Større tiltak er nødvendig

Det er ingen tvil om at mer omfattende tiltak enn de som er nevnt ovenfor må til for å redde vipa. I en nylig publisert studie ble det vist at for å stabilisere dagens bestand i Tyskland (som trolig teller 25–30 000 par), så er man avhengig av økonomiske tilskudd på 20–30 millioner kroner i året. Dette er i første rekke tilskudd som kompenserer produksjonstap i jordbruket. Ut over dette kommer kartlegging, overvåking og annen tilrettelegging. Vipebestanden i Tyskland har gått tilbake med 80 % de siste 28 årene fram til 2020. Det er sammenlignbart med trenden i Norge. Om vipa skal ha en framtid i norsk natur er det ingen tvil om at store ressurser må til. BirdLife Norge sitt vipeprosjekt jobber blant annet med å få en bedre samhandling mellom tilskuddsgivere og mottakere i jordbruket. Å sørge for at vipa har trygge leveområder gjennom hele hekkesesongen vil være nøkkelen til å ta vare på arten.  

Ta kontakt med oss

Om du ser ei spillende vipe, eller til og med skulle finne et reir, håper vi at du rapporter det til artsobservasjoner.no. Du kan også sende en e-post til vipe@birdlife.no med detaljer (dato, hvor, samt antall fugler og hva de gjorde). Ta gjerne kontakt med oss om du har vipespørsmål eller trenger hjelp til å verne om hekkende viper der du bor.

Vern vipa i Norge

Vipe hunn
Vipa er sårbar for langvarige kuldeperioder om våren. Det er riktignok andre utfordringer som gjør at vipa er en kritisk truet art i Norge. Denne hunnen har blitt overrasket av snøfall i Meråker, Trøndelag i april 2022. FOTO: Jomar Svartås
Vipedisk
Bruk av vipedisk til å skjerme reiret ved gjødsling er et godt tiltak for å hjelpe vipene med å få fram unger. Her ligger en vipedisk like bak traktoren og skjermer fire vipe-egg mot uønsket gjødsel i reiret. FOTO: Frode Falkenberg
Rugende vipe
Vipe som ruger like etter at vipedisk er fjernet etter gylling (gjødsling) av jordet. Merk den brunere horisontale stripen i gresset. Der er gjødslingen ferdig for denne gangen. FOTO: Frode Falkenberg
Dununge av vipe
Vi håper å se mange slike i 2023! Denne dunungen av vipe er ikke mange dager gammel, og i denne fasen etter klekking er den spesielt sårbar for rovdyr og jordbruksmaskiner. Rovdyra kan vipene til en viss grad håndtere selv, men de er sjanseløse alene i kampen når større maskineri ruller inn over hekkeplassene. FOTO: Frode Falkenberg