Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

En av tre norske fuglearter er med på ny rødliste!

Lirype og fjellrype er blant nykommerne på rødlista som i dag ble presentert av Artsdatabanken. Det er 82 fuglearter som er med på rødlista for fastlandsdelen av Norge, og 15 av dem er nykommere. Situasjonen for norske sjøfugler og mange vadefugler blir også stadig verre!

Av Magne Myklebust

Publisert 18.11.2015

Fem år har gått siden rødlista ble revidert forrige gang, og i dag kunne Artsdatabanken presentere en rykende fersk versjon på et seminar i Oslo. Det er 232 fuglearter som har blitt vurdert i forbindelse med rødlista for det norske fastlandet, og 82 (35 %) av dem ble til syvende sist inkludert på lista. Antall rødlistede fuglearter øker fra 77 til 82. 15 arter er nykommere, mens 10 arter har forsvunnet fra rødlista. Et slående trekk ved den nye fuglerødlista er at mange av fjellets fuglearter gjør sitt inntog, og vi ser også at situasjonen for mange norske sjøfugler og vadefugler stadig blir verre.

Fjellartene inntar rødlista

Det er mange fjellarter som får sin debut på den norske rødlista denne gang. Lappspurv går rett inn i kategorien sårbar (VU), mens havelle, lirype, fjellrype, gjøk, blåstrupe og sivspurv alle starter sin tilværelse på lista i kategorien nær truet (NT). For lappspurv snakker vi om en bestandsreduksjon på 85 % på Hardangervidda i perioden 1980 til ca. 2010! Tilbakegangen for fjellartene i Norge er en del av en omfattende bestandsreduksjon som ser ut til å pågå for flere fuglearter knyttet til fjell- og fjellnære områder i Norden. Det er antatt at klimaendringer kan forklare en god del av tilbakegangen for fjellartene. Noen fjellarter har vært med på rødlista lenge. Snøugle og bergand er fortsatt å betrakte som hhv. sterkt truet (EN) og sårbar (VU), mens myrhauk flyttes fra VU til EN. Fjellmyrløper går ut av rødlista.

Sjøfuglene går fra vondt til verre

Mange norske sjøfuglbestander har slitt lenge, men det ser dessverre ut til at det går fra vondt til verre for våre sjøfugler. Lomvi er fortsatt å betrakte som kritisk truet (CR), mens krykkje ikke lenger er eneste sjøfugl i kategorien sterkt truet (EN). Til denne akutte rødlistekategorien er arter som havhest, makrellterne, polarlomvi og alke nå flyttet. Videre gjør ærfugl sin debut på den nye rødlista. Denne kjente og kjære sjøfuglen er nå i kategorien nær truet (NT).

Flere vadefugler sliter

Mange vadefugler er med på rødlista. Svarthalespove får selskap av vipe og brushane i kategorien sterkt truet (EN). Dette er dramatiske nyheter, men heller ikke uventet. Vipe og brushane har hatt en kraftig bestandsreduksjon i Norge de siste tiårene, for vipe er tilbakegangen i perioden 1999-2013 i intervallet 50-80 % hos oss. Storspove har også fått justert sin kategori - fra nær truet (NT) til sårbar (VU). For siste 15-års periode har man indikasjoner på en nedgang på 45 % for bestanden i Norge. Dverglo og dobbeltbekkasin blir også denne gang vurdert som nær truet. Flere av vadefuglene på rødlista er tilknyttet kulturlandskapet - et habitat hvor andre rødlistearter som åkerrikse (CR) og sanglerke (VU) også har tilhold.

Artene som forsvant fra rødlista

Rødlista for fugler har blitt lengre  – den er utvidet fra 77 arter i 2010 til 82 arter i 2015. Likefullt er det ti arter som nå går ut av rødlista: storlom, fjellmyrløper, strandsnipe, nattravn, tårnseiler, tornskate, varsler, tornirisk og konglebit. Årsaken til at de er tatt ut av rødlista er en bedring i bestandssituasjon for tre arter og ny (endret) kunnskap for syv arter. For fjellmyrløper viser kartlegging i Finnmark at arten er langt mer tallrik enn tidligere antatt, og den kvalifiserer ikke til rødlisting med en bestand på over 2000 reproduserende individer som er relativt stabil.

Ikke akseptabelt med jakt på rødlistearter

I en kommentar til rødlista sier NOFs generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken: «NOF aksepterer bærekraftig jakt på arter med en klar jakttradisjon i Norge og der jaktutbyttet har nytteverdi som mat. Det er et forsvarlig høstingsprinsipp. Ordinær jakt på arter som er i klar tilbakegang er det imidlertid ikke noe forsvarlig grunnlag for. Jakt på trua arter kan ikke aksepteres. Det er ikke bærekraftig. Hele fem fuglearter som er jaktbare i Norge står nå oppført på den nye norske rødlista. Dette gjelder havelle, svartand, ærfugl, lirype og fjellrype. Alle står i kategorien nær truet. Både for lirype og fjellrype er det åpenbart at jaktuttaket står for en betydelig del av dødeligheten. Dette er også vist ved forskningsresultater. I tillegg kommer negative effekter på bestandene fra klimaendringer. Grunnlaget for den tradisjonelle norske rypejakta må dermed sies å ha smuldret bort i takt med at rypebestandene har blitt mer enn halvert de siste 10 årene. Tiden er nå inne for å ta grep for å gjøre rypejakta i Norge bærekraftig, slik at bestandene kan hente seg inn igjen. Omfattende fredningstiltak må på plass!

Jakt på havelle, ærfugl og svartand, som alle går tilbake i Norge er også sterkt kritikkverdig. Havella er til og med globalt truet! Når det gjelder ærfugljakta på Sørøstlandet så jaktes det her i stor grad på svenske ærfugler som overvintrer i Norge. Ærfuglen er rødlistet som sårbar i Sverige. Det er ikke god forvaltning å skyte trua arter fra andre land når de kommer til Norge for å overvintre. NOF ber norske myndigheter vurdere jakttidsreglene på nytt i lys av de nye rødlistene. Dersom rødlistede arter fortsatt skal jaktes i Norge, vil NOF gjerne se den faglige begrunnelsen for dette».

Mot slutten av neste uke er Vår Fuglefauna 4-2015 i postkassene. Der er det en fyldig presentasjon av den nye fuglerødlista.

Her er den nye fuglerødlista (PDF)

Fjellrype
Fjellrype og lirype går for første gang inn på rødlista. Det bør få konsekvenser for jakta! FOTO: Bjørn Rangbru
Makrellterne
Makrellterne er nå å finne i kategorien sterkt truet (EN). Arten har nesten forsvunnet som hekkefugl langs kysten fra Halden til Stavanger, og for Skagerak-kysten sin del er nedgangen estimert til litt over 80 % i perioden 1986-2013. For vestlandsfylkene har også bestandsnedgangen vært dramatisk. For Norge samlet er det en bestandsnedgang i intervallet 50-80 % i perioden 1986-2014 FOTO: Ingvar Grastveit
Vipe
Vipa har hatt en dramatisk bestandsutvikling de siste tiårene, og er nå å betrakte som sterkt truet (EN) i Norge. Hva kan gjøres for å stoppe denne utviklingen? FOTO: Terje Lislevand