Hopp til hovedinnhold

BirdLife Nordland

Oppdrett på Fleinvær: Omfattende studier av fuglelivet kreves

Gigante Salmon AS ønsker å bygge et landbasert oppdrettsanlegg for 200 millioner kroner på Feøya i Fleinvær, Gildeskål kommune. I vårt høringssvar til planprogrammet påpeker vi at det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er magert. Før endelig avgjørelse tas i saken må det derfor gjennomføres en grundig kartlegging av artsmangfold og artenes bruk av området gjennom hele året.

Av NOF avd. Nordland

Publisert 11.12.2017

Fleinvær ligger i Gildeskål kommune, og er kjent for sitt rike fugleliv. Mennesker har livnært seg av fiske, jakt og sanking her ute i over 5000 år. Nå vil oppdrettsindustrien ha sin del av området, inn i skjærgården mellom de rundt 365 øyene. Det er ikke et lite prosjekt som skisseres: Planområdet måler 240 dekar, eller i overkant av 33 fotballbaner. 60 dekar, tilsvarene mer enn åtte fotballbaner, skal etter forslaget tas ved å sprenge vekk store deler av Feøya.

NOF har lenge vært bekymret for at landbasert oppdrett vil kunne skape nye utfordringer for fuglelivet, ikke minst når de legges til viktige areal for fugler i fjæresonen. Et eventuelt oppdrettsanlegg på Feøya vil ta for seg både av land og vann, men med potensielt store konsekvenser for naturmangfold og landskap begge steder.

Lite kunnskap tilgjengelig

I NOFs høringssvar understreker vi at kunnskapsgrunnlaget som finnes pr. dags dato for øygruppa Fleinvær er svært mangelfullt. Dette gjelder både artsmangfold, bestandsstørrelser og artenes bruk av området. Planområdet ligger nært Nupen naturreservat på den sørligste øya i Fleinvær, noe som øker behovet for strenge krav til kartleggingen i planprogrammet. Sjøfugl som hekker her vil kunne påvirkes negativt som følge av økt trafikk, støy og menneskelig aktivitet i og ved planområdet.

For å kunne avgjøre om en lokalisering av oppdrett ved Feøya er forsvarlig forutsetter det kunnskap om hvilke arter som finnes i området, når de ulike artene er mest sårbare og variasjoner i deres tålegrenser gjennom året. Negative effekter av forstyrrelser fra akvakulturanlegg kan reduseres gjennom god planlegging av aktiviteter, der en i særlig sårbare perioder unngår de aktivitetene som forstyrrer mest. Det kan innebære bl.a. valg av båtruter til og fra anleggene, som kan velges noe forskjellig i ulike sesonger.

Konfliktene mellom akvakultur og sjøfugler tiltar

Etter vår erfaring kommer akvakultur i økende grad i konflikt med forekomster av fugler. Dette har sammenheng med de nye typene lokaliteter oppdrettsnæringen ønsker å etablere seg i, der man kaster blikket mot havområder nærmere sjøfuglkolonier og/eller overvintrings- og myteområder (områder der fugler ligger mens de skifter fjær, og midlertidig blir uten flygeevne). Det oppstår reelle areal- og hensynskonflikter.

Enkelte sjøfugler er mer sårbar for forstyrrelser enn andre. Hekkeforekomster med toppskarv, storskarv og havsule er blant artene som er særlig utsatt. Forskning viser også at rastende og mytende andefugl lett lar seg påvirke av forstyrrelser. Tilgjengelig kunnskap må tas i bruk, og samtidig må kunnskapshull fylles.

Les NOFs høringssvar til planprogram for Feøya, Fleinvær i Gildeskål

Siland og smålom
Fuglers tilstedeværelse i landskapet skiller seg ut fra en del annet naturmangfold, bl. a. gjennom spesifikt arealbruk som varierer gjennom døgn og årstid, og som påvirkes av faktorer som vær og menneskelig aktivitet. For å kunne ta gode beslutninger i forvaltningen, både om lokalisering, men også om avbøtende tiltak, må kunnskapsgrunnlaget være solid. Bildet viser siland og smålom. FOTO: Martin Eggen