Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Ny rapport: Enorm tilbakegang for Europas fugler

En rapport om hekkefugler i Europa viser at 600 millioner fugler har forsvunnet siden 1980. Tallene viser hvordan vi mister natur og naturmangfold i et enormt omfang, til tross for advarsler og målsetninger om det motsatte. Verst ser det ut for fugler tilknyttet jordbruket.

Av Martin Eggen

Publisert 16.11.2021

Forskere fra RSPB, BirdLife International og Czech Society for Ornithology har analysert data fra 378 av de 445 hekkende fugleartene i land tilsluttet EU. Mellom 1980 og 2017 er den totale tilbakegangen for fuglebestandene estimert til å være på mellom 17 % og 19 %, noe som tilsvarer et tap på 560–620 millioner fugler. Tilbakegangen for artene som minker i antall tilsvarer faktisk 900 millioner fugler, men nedgangen kompenseres noe av fremgangen andre fuglearter har hatt. Vi kan konstatere at fuglefaunaen gjennomgår store endringer, men at det totale antallet fugler synker.

Enorm tilbakegang for gråspurv

Størst tilbakegang finner man hos mange av våre tradisjonelt tallrike arter. 247 millioner færre gråspurver, 75 millioner færre stær og 68 millioner færre sanglerker er tall som viser hvordan leveforholdene for disse artene har blitt stadig forverret.

For gråspurvens del tilsvarer tilbakegangen en halvering av bestanden. Den nære slektningen pilfink har ikke opplevd en like urovekkende tilbakegang, men bestanden er likevel redusert med 30 millioner individer. Situasjonen forklares med et effektivt jordbruk med stadig mindre plass til natur. Samtidig ser man også at gråspurvene i byene sliter. Årsakene på dette er ikke like opplagte, men kan ha med redusert tilgang på mat, sykdommer og luftforurensning å gjøre.

Artene i jordbrukslandskapet har det verst

BirdLife International har brukt store ressurser på å påvirke jordbrukspolitikken i EU, slik at naturmangfold skal vies tilstrekkelig oppmerksomhet. Det er bra også for verdens matproduksjon. En rekke studier har vist at tapet av natur tilknyttet jordbrukslandskapet også reduserer bøndenes egen fortjeneste. Pollinerende insekter er f.eks. uunnværlige for verdens matproduksjon, jordlevende organismer bidrar til nedbryting og struktur i jorda, og en rekke arter har viktige funksjoner for å kontrollere bestander av  skadedyr. I tillegg til fuglenes egenverdi, er således deres tilstedeværelse og trivsel i jordbrukslandskapet en indikasjon på økosystem i balanse.

Her er det mye ugjort, og utviklingen går dessverre feil vei også her til lands. Hekkefuglovervåking gjennomført av BirdLife Norge og NINA at så mye som 40 % av alle fugler tilknyttet det norske kulturlandskapet har forsvunnet bare siden årtusenskiftet. BirdLife Norges rapport «Tiltak for bakkehekkende fugler i jordbrukslandskapet»  viser bl.a. hvordan myndighetene kan endre subsidiene og jordbrukspolitikken for å bedre situasjonen.

Vinnere og tapere blant trekkfuglene

De såkalte langdistansetrekkerne (f.eks. arter som overvintrer i Afrika) som løvsanger og gulerle sliter. Tilbakegangen hos gulerle er estimert til 97 millioner individer. Trekkfuglene påvirkes av en rekke faktorer som klimaendringer og arealforandringer, både under trekket og på overvintringsplassene.

Klimaendringer kan også påvirke enkelte fuglearter positivt, ikke minst gjelder dette arter som ikke trekker så langt, og som kan dra nytte av både mildere værtyper og mer utstrakt vinterfôring fra oss mennesker. Munk, gransanger, svarttrost, gjerdesmett, stillits, rødstrupe, ringdue og blåmeis trekkes frem som eksempler på arter som gjør det bra i Europa. Dette er langt på vei arter som er tilpasningsdyktige, og som finner seg til rette i kulturmark og andre kultiverte leveområder. Til sammen står de åtte nevnte artene for 66 % av fremgangen hos de 203 artene som gjør det bedre i dagens Europa. Økningen har gitt oss 340 millioner flere fugler av disse artene.

Verst på 1980- og 1990-tallet

Den nye oversikten viser også at tilbakegangen i fuglebestandene var størst på 1980- og 1990-tallet. EUs fugle- og habitatdirektiver har helt klart bedret beskyttelsen av prioriterte arter og naturtyper. Truslene for mange av rovfuglene har minket, og man har fått på plass flere målrettede naturverntiltak for truede arter. Uten denne beskyttelsen ville situasjonen vært langt verre.

Et bærekraftig naturbruk, eksemplifisert gjennom artsrike kulturlandskap og bedre forvaltning av fiskebestandene, er likevel det som virkelig kan beskytte fugler og naturmangfold, truede som vanlige arter. Vi trenger også omfattende vern og restaurering av ødelagt natur slik at bestandene kan øke igjen.

EUs naturvernlovgivning bygger på forpliktelsene landene har etter Bern- og Bonnkonvensjonen, som skal beskytte henholdsvis truet natur og trekkende arter. Selv om de fleste EU-regler implementeres i Norge gjennom EØS-avtalen, gjelder ikke de nevnte direktivene i Norge. Naturvern er utelatt, noe som etter BirdLife Norge øker ansvaret norske myndigheter har for å ta i bruk sterkere nasjonale virkemidler for å stanse naturtapet her til lands.

Gråspurv
Gråspurven går tilbake over store deler av Europa, og vi har mistet 247 millioner gråspurver de siste 40 årene. Tilbakegangen spores både til landsbyda og byer. Situasjonen her til lands er ikke mye bedre. Tilbakegangen i Norge har vært på over 30 % de siste 15 årene. FOTO: Martin Eggen
Svarttrost
Svarttrosten (bildet) og en rekke andre arter vi kjenner fra skog, hager, by- og parkmiljø, samt ved fôringsplassen, er blant artene som gjør det bra i Europa. Europas fugleliv er i ferd med å endres, både ved at artssammensetningen forandres og ved at vi får mindre fugler totalt sett. FOTO: Frode Falkenberg